top of page
Search
  • FUTURITUM

Når verdener overlapper

Omtale av Tangeringer av Tore Grønlien (Publica 2021, 355 sider)


Action, underlige karakterer og uforklarlige begivenheter, ispedd noen doser sex og funderinger over fysiske lover og kosmos. Det er hva Tore Grønlien tilbyr i romanen fra 2021.



De siste årene har science fiction-litteraturen blomstret her hjemme. Det hjelper godt at størrelser som Maja Lunde og selveste Karl Ove Knausgård har gitt seg i kast med sjangeren. Såpass mange utgivelser har det blitt at noen går under radaren, det gjelder nok særlig selvpubliserte titler.


Tangeringer av Tore Grønlien er en av dem. Riktignok er boka utgitt på Publica, som har sørget for ryddig typografi og ålreit omslag. Vaskeseddelteksten på baksida lover en skrudd reise i tid og rom, og boka leverer på løftet.


Den bærende ideen er universer som stadig gir opphav til nye universer. Vi befinner oss i multiverset. Og når det blir trangt om plassen, er det ikke til å unngå at ulike varianter av vår egen verden filtrer seg inn i hverandre.


Hovedpersonene er Sigurd, en noe tafatt 40 år gammel psykologistudent fra Horten, den mer handledyktige marinebiologen Helene Røed fra Tønsberg og den loslitte fysikeren John Green fra Cambridge. Green tilbyr kontroversielle teorier om nettopp multiverset, teorier som kan gi forklaringer på de mange underlige hendelsene og endringene verden opplever.


Iderikdommen, det skjenende hendelsesforløpet, perspektivskiftene og det til tider rabiate språket gjør Tangeringer til et frisk og leservennlig tilskudd i vår hjemlige fabel-bokheim

Blant annet drar statsledere nasjonene i fredeligere retning, og her og der oppstår det underlige musikalske fenomener. Vi møter også en sprutende gal, megaloman diktator som blir besatt av en tysk kampsportkvinne han finner på internett. Samt en superbegavet jazz-musiker fra et av de mange alternative universene. Og som det ikke er nok, forstår vi at det også er et veddemål av kosmiske proporsjoner på gang.


På samme måte som hendelsesforløpene går hit og dit, slingrer formuleringene i vei over stokk og stein. Det skjer i et medrivende, egenartet språk, som stort sett lykkes i å holde den bråkjekke tonen det er ment å befordre. Det hele kan likevel bli litt ordrikt innimellom.


Anglisismer («brua var pakket av turister») sniker seg også inn her og der, og bruken av slangord som «døll» fungerer ikke helt. På den andre siden er ordleken sjarmerende innimellom. «Blomsterbed som strutter av stell» klinger godt, det samme gjør «solhungrige folk i alle formater og framtoninger».


Oppsummert fungerer romanen godt. Iderikdommen, det skjenende hendelsesforløpet, perspektivskiftene og det til tider rabiate språket gjør Tangeringer til et frisk og leservennlig tilskudd i vår hjemlige fabel-bokheim. Tore Grønlien (født 1950) er oppvokst i Oslo, utdannet i markedskommunikasjon ved BI, og har i mange år jobbet som industrimarkedsfører. Grønlien har tidligere utgitt romanen Andrea Steins planeter (1997) Skorpionene (2011) og har vært musiker i rocke- og danseband. Han bor i Horten med sin kone Harriet. Jørn A Jensen - desember 2023






Kommentare


bottom of page