Norge er i krig
Tornerosesøvnen er over. Verdensbildet omkalibreres.
Norge er i NATO, som Putin kaller Russland-fiendtlig. Vi sender våpen til Ukraina og trener soldatene deres. Hver dag møter vi ukrainere som har rømt fra ødelagte boliger, fra okkuperte og minelagte områder, fra frykt, fra slagmarken. Noen av dem er i norske sykehus med ødelagte kropper.
De er elever i skolene, de er barn og foreldre i barnehagene, de er voksne på jakt etter tilbudsvarer i butikkene. De er på tur i skogen, i parkene, og nikker varsomt hvis du sier hei. Krigen er her.
Klima i endring, 11. september, finanskrise, terror hjemme og ute pirket oss i skulderen. Pandemien røsket. Krigen kom, og søvnen er over. Det samme er drømmen, drømmen om evig sosialdemokrati. Verden snakker høyt om alternativer til det liberale, regelbaserte demokratiet.
Sannhet er alltid flyktig, og avhengig av ståsted.
Høyest snakker ekstrem-nasjonalister, ekstrem-høyre, konspirasjonsteoretikere, ekstrem-religiøse. Ikke bare i ugreie østeuropeiske land, men nær oss og hos oss. Vi kan le av Marius Nilsen som synes Elon Musk fortjener Nobels fredspris. Alvoret ligger bak. Heltedyrkingen av Ayn Rands kapitalister har fått grobunn.
Internaliserte sannheter og antakelser rakner. Om Hamas. Om Israel. Om Europa, om USA, men der har det vært galt lenge. Om hjemlige skatteflyktende milliardærer, som mange i naivitet trodde anerkjente fellesskapets forpliktelser. Og hvem hadde sett for seg Jens Stoltenberg som panserhard militærleder?
Krigen. Krigen vi er i nå. Den omkalibrerer verdensbildet. At krigens første offer er sannheten, er en misvisende påstand. Sannhet er alltid flyktig, og avhengig av ståsted. Sannhet følger verdiene og idealene dine. Den følger klikkene på nettet. Noens sannheter fører til krig.
Sannheter må etterprøves og verifiseres. Det er modige journalisters og redaktørers oppgave. Der sannheter eies av regimet, gjør de det med fare for livet.
Vi er i krig. Krig polariserer. Mot oss eller med oss? Pass deg for hva du snakker om: Gylne tider for våpenindustri og offshore-sektoren? Korrupsjon i Ukraina? Krigsprofitører? Brutalitet på begge sider? Løgner på begge sider? Dyrtid og knebling av fagbevegelser, politiske motstandere og media i ly av krigens krav om samstemmighet?
Samtidig: Det er Russland som invaderer. Russland som terrorbomber. Russland som raser mot naboland. Raser mot de nye NATO-medlemmene Sverige og Finland. Det er Russland som har skapt det nye normale. Det nye normale er dreping for fote. Hos oss. I Europa. Vi er del av det. I kraft av å levere våpen, til Ukraina, og til andre steder. Som Israel.
Krig er også lydighet. Lydighet fra topp og nedover.
Krig forringer samtalen i det offentlige rommet. Det ropes om mer våpen til Ukraina. Jens, sønn av sindige Thorvald, leder an. Noen roper riktignok om stans i våpenleveransene, men med innestemme. No country for old pacifists. Ikke lett heller å være på venstre-venstresida.
Krig er også lydighet. Lydighet fra topp og nedover. Verst og farligst er det for soldaten som ikke er lojal mot krigens nødvendighet. Også her hjemme blir det trangt for den som ikke kjøper standardfortellingen om krigen.
Krig skaper apati og mental tilbaketrekking. Når verden truer og lederne ikke leverer, slites tilliten ned. Troen på institusjoner, troen på politikere, troen på fremtiden, alt slites ned. I kjølvannet lider idealene om mangfold, inkludering, toleranse, medmenneskelighet. I Opinions Ung-undersøkelse fra 2023 faller engasjementet for klima og miljø mest i aldersgruppen 15–25 år. Drammen vil bare ta imot flyktninger fra Ukraina.
Vi er ikke langt unna krigspsykose. Psykose forverres når den er ubehandlet. Ukraina er i krigspsykose. Russerne? De som ikke forføres av Putins krigslogikk, skremmes til passivitet. De bøtelegges, fengsles og drepes til taushet. Til apati. Titusener av likposer er ikke nok til å nære sivil motstand.
Skal vi lytte til Putin? Er det noe der, bak psykosen? Eller mer høflig, bak krigsretorikken? Det er viktig å lytte. Lytte og lete etter forståelige resonnementer. Forståelige motiver. Men puster vi rolig, ser vi hva ordene er verdt. Hva de egentlig handler om. Hva som er rein løgn, delvis løgn, forvrenging. Hva som er skremsel, hva som er desinformasjon, hva som har rot i en slags virkelighet.
De nye teknologiene er perfekte verktøy for autokratenes overvåking, manipulering og løgn
Putin er ikke vår tids Hitler. Han er vår tids Putin. I likhet med andre eldre menn har han skaffet seg ubegrenset regjeringstid. I likhet med andre eldre menn bygger han ned sivilsamfunnet, rettsapparatet, ytringsretten, stemmeretten.
En ting til, om hva krig forteller om vår digitale tidsalder. I stedet for å formidle innsikt, kunnskap og anstendighet er de nye teknologiene perfekte verktøy for autokratenes overvåking, manipulering og løgn. Vi kan bare gjette hva de får ut av kunstig intelligens.
Krigen må ende på et tidspunkt. Men allerede nå må vi finne veien tilbake til mulighetene, fornuften, fremtidshåpet og den respektfulle forståelsen mennesker imellom. Den veien finner vi ikke anført av korrupte flokkledere.
Comments