Kald kalkun

Jeg kaster et stjålent blikk

på Frank mens jeg frigjør kjøtt

fra kalkunskroget

Kalkunen fra nyttårsaften, altfor mye igjen, men hva kan du gjøre? De er jo digre

Jeg river kjøttrevlene fra små og store bein.

Sener og fettgele legger jeg til siden

Det samme med huden, kalkunskinnet, slapt og nuppete og kaldt dagen etter

Så sinnrikt, tenker jeg. Kalkunen er så sinnrikt konstruert:

Som oss. Skaperverk. Biologisk ingeniørkunst, teknologisk under.

Kybernetikk?

Jo, nettopp: Kybernetikk som overgår det som er Frank, vil jeg tro

Jeg ser på Frank igjen. Griperne er løftet. Han er klar til å rydde etter meg

Frank går bort til kjøkkenbenken og retter linsene

mot øynene mine