Search
  • FUTURITUM

Fanger i nettet

Updated: Feb 24, 2021

Med ti korte tekster i «… som duften av en drøm …» skisserer journalist og filosof Bjarne Benjaminsen en ublid fremtid.

Bakgrunnsillustrasjon: Conor Luddy, Unsplash

En pandemi har tatt oss på senga, verdensøkonomien vakler og vi har politikere vi trodde verden var ferdig med. I alle fall i vår del av verden. Samtidig raser den digitale teknologien videre og forbi oss.

Noe de færreste har særlig peiling på, er kunstig intelligens. Riktignok inntar smarte husholdnings-dingser hjemmene våre, og mange har grøsset over spådommene i tv-serien Black Mirror. Men som den hyperaktuelle norske dokumentarfilmen iHuman anskueliggjør, er digital intelligens i ferd med å kolonisere nesten alle områder av samfunnet vårt – her og nå.

I Benjaminsens fortellinger må vi anta at kunstige intelligens, eller kunstig generell intelligens, KGI, som regissør Tonje Hessen Schei kaller det i iHuman, mer eller mindre kontrollerer menneskenes liv. Vi vet ikke helt, for Benjaminsen røper ikke hvordan verden han beskriver er blitt slik. Heller ikke går han særlig inn på hva slags teknologi eller samfunnsorden kloden er underlagt.

I åpningshistorien Kropp som faller til jorden viser miljøkonservator Palle Olsson en gruppe uengasjerte studenter hvordan naturen egentlig arter seg. Et ublidt møte med mennesker som holder seg unna det mer eller mindre virtuelle samfunnet, ender dramatisk. Men er konfrontasjonen virkelig? Igjen vet vi ikke helt. Neste fortelling handler om Siv som bor og jobber hjemme. Besøkene hun får, er hologram-fremstilte venner. Pluss arbeidsgiverens HR-folk, som ikke helt klarer å gjøre tilværelsen hennes meningsfylt. Et interessant apropos til karantene-tilværelsen denne våren. Videre møter vi en mann på vei til stevnemøte med en gammel flamme. Hjelpen han får fra tilkoplede apper, synes ikke å være særlig effektive. En annen novelle handler om en person fanget i meningsløst tenkearbeid, underlagt kunstige hjerners pålegg.

I Hjerte av gull stiller hovedpersonen Anja seg digitalt til rådighet for andres seksuelle behov. Selv er Anja ulykkelig, forvirret og ikke særlig vellykket. Så viser det seg at det er andre ting enn cyber-prostitusjon jobben hennes handler om. Vi får også innblikk i en framtidig barnehage vi nok ikke synes særlig om, og vi leser om en robot som utvikler følelser, et tema også den engelske forfatteren Ian McEwan utdyper i sin relativt ferske roman Maskiner som oss (2019). For ikke å snakke om Philip K Dicks Drømmer androider om elektriske sauer? (norsk utgave 2005 i Jon Bings oversettelse), forelegget bak Blade Runner og andre filmatiseringer med kunstig intelligens og manipulering av virkeligheten som hovedingredienser. Virtuell virkelighet à la William Gibsons cyberspace-temaer får sin omgang i Øvet øye, og Den dypeste grunn beskriver dating på høyt nivå. Boka avrundes med beskrivelsen av en smittebølge som får dagens pandemi til å fortone seg som mild snue.

Benjaminsen bruker språket effektivt og dveler ikke ved detaljene. Korte setninger flyter lett etter hverandre, her og der avbrutt av kursiverte drømmeaktige avsnitt. Teksten blir innimellom gjenstand for tvungne linjeskift, noe som underbygger fortellingenes lyriske kvalitet. Hvorvidt disse avvikende linjene fortjener slikt søkelys, er en annen sak. I et tilfeldig valgt eksempel (side 28) synes det i alle fall å fungere: «Villdyret liker dette livet. Et edelt liv.»

Hva som har bragt samlingens personer dit de er, forblir uklart eller antydet. Det fragmentariske, og et gjennomarbeidet språk, minner om Terje Dragseth noveller i Solen sukker i min sko (2018). Også der må vi gjette oss til mye, også der er mange fortellinger framtidsfabler – ikke ulikt hva beat-forfattere befattet seg med i tiårene etter andre verdenskrig, som alternativ virkelighet, utvidet sanseapparat og drømmeaktige hendelser.

Fabelprosaen, eller science fiction, er ingen omfangsrik sjanger i Norge. To av pionerene er Tor Åge Bringsværd og Jon Bing, som forresten får sin hommage i Maskeløs, i form av gatenavnene Bringsværdgata og Binggata. Aner vi også et lite ekko av deres samling Rundt solen i ring (1967) i Benjaminsens tekster? Et annet nikk til Bringsværd er valget av vignett-illustratøren Thore Hansen, mannen som skapte tegningene i Bringsværds bøker om sjøormen Ruffen.

De få norske science fiction-utgivelsene har ofte en hang til språklig eksperimentering. Kanskje sjangeren inviterer til det? Både Axel Jensens Epp og oppfølgeren Lul leker med ord og uttrykk, det samme gjør Dragseth i Bella Blu, og salige Trond Øgrim drev også med språkøvelser i bøkene han skrev under pseudonymet Eirik Austey. Det gjelder også i høyeste grad Øyvind Rimbereids framtidsvisjon «Solaris korrigert».

De språklige grepene i «… som duften av en drøm …» skaper imidlertid ikke hindre for lesningen, selv om en kan stusse over uttrykk som virtu-miljø, trad.-virkeligheten eller nevromater. Benjaminsens noveller er pek mot ei framtid vi må ta stilling til, ikke minst nå som pandemien har omrokert så mye.

Vi må lære mer om nettene vi er fanget i, om de heter sosiale medier, virtuell virkelighet, sosial og politisk kontroll, automatisering eller markedets sanseløse logikk. Vi må tenke oss om før vi sitter i nettet til teknologi vi selv har gitt fødsel til. Benjaminsens bok er et bidrag til det.


..som duften av en drøm...

Innbundet, 133 sider, bokmål

Forfatter: Bjarne Benjaminsen

Forlag: Orkana Forlag A/S

Noveller, Science fiction Kommentar? Send på e-post