Høyrepopulistenes nyttige memer

I fjor høst hevdet Sylvi Listhaug at kampen mot klimaendringer er infiltrert av sosialistiske konspiratører. Hun vet å ta i bruk politiske memer. Den sentrumsorienterte venstresida forstår det dårlig.

Faksimile fra bloggen CultureWatch

Når sosialdemokrater blir angrepet for mangelen på offensiv miljøtenking, troverdig strategi for arbeidslivet eller human innvandringspolitikk, mumler de sin orwellske nytale. Den lærte de seg på åttitallet da de heiet på New Public Management og privatisering.

I nytale handler usikre og uverdige arbeidsplasser om fleksibilitet, konkurranseevne og omstillingsvilje. I nytale emballeres overflatiske miljøtiltak som grønt skifte og bærekraft. I nytale gir velferdsprofittørene oss valgfrihet, rein norsk olje redder klimaet – og krig er fredsbevaring.

Kapitalismens seiersrus

Etter Thatcher og Reagan har de liberalistiske drømmene gått i oppfyllelse. Den etablerte venstresida forlot kompromisset mellom stat, næringsliv og fagbevegelsen. Krona på verket var Berlin-murens fall, beviset på kapitalismens endelige seier.

I land etter land vekslet høyresida og sosialdemokratene på å servere budskapet om modernisering, fleksibilitet, entreprenørskap og forenkling. Samtidig vokste kontrollregimer som kreftsvulster i offentlig og privat sektor, rettferdiggjort som nødvendige for kvalitet, forutsigbarhet og effektiv ressursutnyttelse.

Dawkins memer

Et mem kan defineres som en idé, en forestilling eller en oppfatning som spres fra person til person og som blir en del av verdensbildet vårt. Richard Dawkins innførte ordet i boka Det egoistiske genet (The Selfish Gene), der mem blir omtalt som et kulturelt gen. I nyere tid er begrepet tatt i bruk om videosnutter, forkortelser og morsomheter på nettet.

Det finnes selvfølgelig memer om kapitalismens uhyrligheter. Vi har nedarvede forestillinger om grådige menn i businessdresser, krigsprofitører, vulgære milliardærer og kyniske miljøødeleggere. Av ulike grunner er de likevel ikke så kraftfulle som memene om venstresida. Fra den andre kanten er det ofte nok å bare antyde.

Trumps sosialisme

Trump tar stadig ordet sosialisme i bruk. «Vi blir aldri et sosialistisk eller kommunistisk land», tvitret han i fjor og fortsatte med caplocks: «ER DU IKKE FORNØYD HER, KAN DU DRA DIN VEI». Presidentens taktikk frem mot valget i november er å få demokratene til å slåss innbyrdes om hva sosialisme er og ikke er, og hvem av dem som fremstår som sosialist (CNN 31.07).

Her hjemme slapp ordene «de jævla sosialistene» ut av Siv Jensen i fjor sommer. Hun kalte dessuten flyskam og kjøttskam for sosialisme i nye klær (13.08). Samtidig fikk Miljøpartiet de grønne fått S-ordet i panna av Listhaug under Arendalsuka (NRK 15.08).

Høyresida profitterer

Høyresida trenger ikke si så mye. Folk MQPYL på egen hånd. Tankegods fra den kalde krigen og heksejakta på venstreradikale lever i beste velgående. Sosialisme er lik kommunisme er lik skrekkvelde og fare for atomkrig.

Høresidas mem-samling rommer også pasifister, veganere, miljøfanatikere, dyrevernsfantaster og utopister – kanskje mer skjellsord enn memer, men de duger bra til stempling. Kjønnskvotering og miljøtiltak er noe som formynderstaten tvinger på oss. Identitetspolitikk og fargerikt mangfold er det bare den venstrevridde eliten som bryr seg om. Bryr du deg ikke om norske verdier? Har ikke likhetsidealet bremset de dyktigste lenge nok? Har du et MQPYL håp om revolusjon og proletariatets diktatur? Er ikke venstresida bare moralisme og en lang gjesp?

Memer som består

Memer som hyller markedskreftene og profitten er superresistente. De framstår ikke som ideer, men universelle sannheter – naturlover unndratt politikkens sfære. En av de mest vellykkede er bløffen om «trickle down»-effekten, som går ut på at når de styrtrike blir megarike, får også vanlige folk det bedre.

Et annet nyttig mem er myten om konkurransens og profittens velsignelser. Det brukes uhemmet om privatisering av skoler, barnehager, kraftverk, jernbane, helsevesen, barnevern, omsorg, veivedlikehold og tollfritt alkoholsalg på flyplassene. Motstandere av privatisering er bakstrevere og bedriver ideologi. Eller politikk, som det også heter.

Reaksjonære memer må takles der de hører hjemme, i politikkens og ideenes verden, med ærlig og ryddig språkbruk. Og med et lønnlig håp om at velgerne orker mer enn én tanke av gangen. Kommentar? Send på e-post