top of page
Search
  • FUTURITUM

Daggry

Denne «Flash fiction«-fortellingen er skrevet som prolog i en ny samling noveller jeg jobber med for tida. Så får vi se om det noen gang blir utgivelse i et utfordrende marked, for å si det forsiktig.


Daggry


The Child is Father of the Man (William Wordsworth/The Beach Boys)


Barnet er født, sa de til hverandre.


På denne dagen begynte det første året. Det var den åttende dagen i den fjortende måneden, og det var bestemt på forhånd at når barnet ble født, skulle tidsregningen begynne.

Seks år hadde allerede gått, de ble regnet som forberedende år. Atmosfæren var tynn, men nede ved havflaten fantes nok luft til de to hundre og førtien menneskene. Jevnt og trutt ble det også produsert mer oksygen fra spalteanleggene som robotene bygget.

Seks år gikk det før planeten så det første mennesket bli født. Det første året var kommet.


Alle samlet seg på den store gressletta foran byen, som ikke rommet stort mer enn et par hundre bygninger, alle halvveis nedgravd i bakken. Alle, bortsett fra kvinnen som hadde født, og helsepersonellet som hadde tatt vare på henne.

Den minste sola hadde så vidt krøpet opp over horisonten. Det var fortsatt kjølig, og gresset var vått av natteduggen. Døra til hospitalet åpnet seg, og de kom ut. Kvinnen med en bylt i armene, det medisinske teamet bak henne.


Barnet er født! Det første året har begynt! Ropene gikk over i mumling.


Kvinnen fjernet svøpet og løftet opp barnet, nakent og mysende. Det ble taust. Gresset og den gryende sola sto stille. Det samme gjorde planetens underlige fauna, uten at menneskene merket det.


Så lød den første barnegråten denne verdenen hadde hørt.


© Copyright 2023 by Jørn A Jensen

bottom of page