Blodig identitetsjakt i alternative virkeligheter

Omtale av Let Slip the Beasts av Suzanne Berget (Champagne Book Group 2023)

Suzanne Berget har gjort som flere norske fabulister. Hun har skrevet bok på engelsk, og fått drahjelp av et lite amerikansk forlag, Champagne Book Group. Resultatet er et vilt ritt gjennom sjakter, tuneller, torturrom og manipulerte cyber-virkeligheter.

Handlingen i denne debut-romanen, Let Slip the Beasts, er lagt til nær fremtid, som vi aner er preget av forfall og kynisk maktutøvelse fra konsernet VyroGen. I VyroGens laboratorier blir mennesker manipulert med teknologi som gen-spleising og implantering av arvestoff fra dyr. Målet er tilsynelatende å oppgradere mennesker med nye og bedre egenskaper, og gjøre dem til nyttige individer for autoritære krefter.

Vi møter Kallie, som drevet av sitt indre uhyre, dreper søsterens arrogante plageånd. Kallie må rømme, og alt går fra vondt til stadig verre. Hun finner tilflukt i The Warren, skjult i storbyens underjordiske ganger og lommer. Der treffer hun en forskrudd samling krigere, som først holder henne fanget, og deretter gjør henne til nøkkelperson i kampen mot erkefienden VyroGen.

Kallie blir vekselsvis holdt innesperret, løslatt, dopet, skamslått, stukket og hjernevasket, eller hun rømmer og blir tatt til fange igjen. Romanens fremdrift bygger i grove trekk på slike til tider ganske like hendelser. De bølger frem og tilbake, med blod og stikk, spark og slag, definert i presise medisinske termer. Hele tida er det uklart hva som er sant og usant, hvem som er venn og hvem som er fiende.

Hendelsene bølger frem og tilbake, med blod og stikk, spark og slag, definert i presise medisinske termer

Helt frem til siste kapittel forblir det uklart hvilken virkelighet Kallie skal forholde seg til. Hun og leseren får stadig presentert nye versjoner, som russiske Matryoshka-dukker inni hverandre. Det gjøres klart for en oppfølger!

Romanen er fortalt i tredje person, tett på Kallies ståsted. Den holder et presist språk, ispedd det vi må oppfatte som vår samtids gatesmarte slang: «all riled up», «he sure as fuck doesn’t», «that tells me fuck all», med mer.

Handlingen er drevet frem av effektive, godt tilhogde setninger, godt hjulpet av dialogene og beskrivelsene av hva som «treffer hjernen» til Kallie. Det er ikke til å unngå å føle seg som observatør i et intrikat dataspill, der vold og brå vendinger skaper intens spenning. Så er da forfatteren også dypt engasjert i spillverdenen, ikke minst som sjefredaktør av det oppegående spillnettstedet Spillbart.com. Dessuten er hun tegneserieansvarlig i Norli Eldorado, og hun er en dreven førstehjelper.

Romanen omtales som kickass-science fiction, en deilig sjanger for elskere av action. Teksten utgjør en tettpakket, vitalt fortalt opplevelsestur. Her ligger kanskje også en svakhet. Fordi svært mange hendelser likner på hverandre, blir språket preget av gjentakelser. Det kuttes og dyttes og kollapses, og slag og brutalitet treffer hele tida hovedpersonens bevissthet som lyn, smerte, spisse lanser og en rekke andre ikke alltid vellykkede metaforer. Karakterers scent is off, people lock eyes.

Som idé-roman og advarsel mot konsern-makt, overvåking og farene forbundet med gen-manipulering, augmentation og transhumanisme ville boka tjent på noen hakk mindre heseblesende fremdrift. Men som godt fortalt hardkokt action fungerer den svært godt. Kanskje er den mer YA (Young Adult; litteratur skrevet for ungdom) enn forfatteren har tenkt?

Som godt fortalt hardkokt action fungerer romanen svært godt

Det engelske språket er overbevisende, noe som visstnok kjennetegner flere andre nordiske forfattere som skriver direkte på engelsk. Blant norske navn jeg kommer på, er Anders Christensen, Tone Almhjell og Berit Ellingsen, sistnevnte særlig berømmet for sin formuleringsevne. Motivet deres er åpenbart: Å utgi science fiction i det lille språkområdet Norge er atskillig vanskeligere enn å nå det engelsklesende markedet. Jeg har også hørt argumentet at engelsk åpner for et bredere begrepsrepertoar og ordforråd.

Det er likevel lov å peke på den ufravikelige nødvendigheten av profesjonell redaksjonell hjelp, slik Berget åpenbart har fått. Jeg har selv forsøkt å lese selvpubliserte verk av norske engelsk-skrivende forfattere, og lagt dem bort på grunn av håpløst språk.

Sammen med den økte interessen for sjangeren også hos norsk forfattere utgjør Bergets Let Slip the Beasts et velkomment tilskudd til hjemmeprodusert science fiction-litteratur. Som sidevender fungerer den aldeles utmerket, og vi gleder oss til mer fra Bergets tastatur. Jørn A Jensen - september 2023 - Også publisert på nyenova.no